UNN 6000 bestod sin første store prøve i dyphavet
- NORMAR
- Jul 8
- 5 min read
Updated: Jul 9
I juni gjennomførte Universitetet i Bergen det første forskningstoktet med det nye autonome undervannsfartøyet UNN 6000. Navnet UNN har røtter i norrøn havmytologi og viser samtidig til fartøyets hovedoppdrag: undervanns naturkartlegging i norske dyphav. Sammen med det fjernstyrte undervannsfartøyet Ægir 6000 ble UNN brukt til å kartlegge naturtyper gjennom undersøkelser av havbunnens geologi, biologiske samfunn og oseanografiske forhold langs Mohnsryggen i havområdene nordøst for vulkanøya Jan Mayen.
Da forskningsfartøyet Kronprins Haakon forlot Bergen i begynnelsen av juni, var det nye undervannsfartøyet UNN 6000 med om bord på sitt første omfattende forskningstokt. I løpet av fire uker testet forskere, studenter, ingeniører og operatører fartøyet på store havdyp og samlet samtidig inn nye data fra noen av de mest interessante områdene i Norskehavet.
Toktet omfattet undersøkelser langs Mohnsryggen, og strakte seg fra Jan Mayen-området i sørvest til vest for Bjørnøya i nordøst. Målet var å kombinere høyoppløselig bunnkartlegging med geologisk og biologisk prøvetaking og oseanografiske målinger.
– Med UNN 6000 har vi fått et nytt verktøy som kan kartlegge store områder av havbunnen med en detaljgrad vi tidligere ikke har hatt tilgang til. Sammen med Ægir 6000 gir dette oss mulighet til først å kartlegge og identifisere interessante områder og deretter gå ned og undersøke dem direkte, sier toktleder Rolf Birger Pedersen ved Senter for dyphavsforskning.
ROV ÆGIR 6000 og AUV UNN 6000. Foto: NORMAR/UiB
Et teknologisk løft for norsk dyphavsforskning
UNN 6000 er en Kongsberg Hugin Superior AUV – et autonomt undervannsfartøy som kan gjennomføre lange, forhåndsprogrammerte oppdrag uten kabel til forskningsskipet. Det kan operere ned til 6000 meters vanndyp og er utstyrt med en rekke sensorer for detaljert kartlegging av havbunnen og lagene under den, samt for innsamling av miljødata fra vannmassene nær havbunnen.
Fartøyet eies og drives av Universitetet i Bergen gjennom den nasjonale infrastrukturen NORMAR. Anskaffelsen ble muliggjort gjennom strategisk finansiering fra Energidepartementet og et nært samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Sokkeldirektoratet. Den samme finansieringen har også bidratt til nye oseanografiske instrumenter ved Havforskningsinstituttet.
Toktet var en viktig test av hvordan UNN 6000 kan brukes sammen med det fjernstyrte undervannsfartøyet Ægir 6000. Mens UNN kartlegger store områder autonomt, kan Ægir styres direkte fra skipet og brukes til visuelle undersøkelser, presis prøvetaking og utplassering av instrumenter på havbunnen. Etter de innledende test- og øvelsesdykkene fungerte UNN stabilt under operasjoner på havdyp ned til 3600 meter, og Ægir gjennomførte alle sine operasjoner uten nedetid.
Kartlegging av mineralforekomster
En sentral del av toktet var å undersøke forekomster av polymetalliske massive sulfider på havbunnen. Dette er metallrike mineralforekomster som dannes gjennom hydrotermiske prosesser, når varmt, metallholdig vann strømmer opp gjennom havbunnen og avsetter sulfidmineraler. Forekomstene kan blant annet inneholde kobber og sink, samt mindre mengder gull og sølv. Eldre, inaktive forekomster kan representere en framtidig mineralressurs og er derfor viktige mål for forskning og kartlegging av både ressurspotensial og miljøforhold.
UNN 6000 samlet inn høyoppløselige geofysiske data over flere kjente sulfidforekomster, både ved aktive hydrotermiske systemer og ved inaktive forekomster. Toktet omfattet også de første testene av nye selvpotensialsensorer montert på fartøyet. Sensorene måler svake elektriske felt som kan være knyttet til metallrike sulfidforekomster på eller under havbunnen.
– En viktig oppgave framover blir å utvikle metoder som gjør det mulig å identifisere og avgrense mineralforekomster uten omfattende fysisk prøvetaking. Kombinasjonen av detaljerte sonardata, magnetiske målinger, lokale gravitasjonsmålinger og selvpotensialmålinger kan bli svært nyttig i dette arbeidet, sier Pedersen.
T.v: Ruteplanlegging og forberedelse før dykk. Midt: Forbereder innhenting av AUV. T.h: Video av innhenting. Foto: UiB/RBP
Ved de inaktive sulfidforekomstene Gnitahei og Grøntua ble det gjennomført geologisk prøvetaking med Ægir. Prøvene skal brukes til å undersøke hvordan forekomstene ble dannet, og hvordan mineralene senere er blitt påvirket av sjøvann og biologiske prosesser.
Foto: NORMAR / UiB
Vulkanisme og utviklingen av Norskehavet
Forskerne undersøkte også områdene nordøst for vulkanøya Jan Mayen. Her ble det gjennomført AUV-kartlegging av den aktive delen av Jan Mayen-bruddsonen, en aktiv jordskjelvsone, og ROV-prøvetaking i undersjøiske vulkanske områder.
Videre ble det samlet inn vulkanske bergarter i den sørlige delen av Mohnsryggen, like nord for Jan Mayen. Analysene av prøvene skal gi ny kunnskap om eksplosiv vulkansk aktivitet i området.
Miljø-DNA gir kunnskap om livet på havbunnen
Biologiske undersøkelser var integrert i de fleste ROV-dykkene. Forskerne samlet sedimenter og vannprøver nær havbunnen for analyser av miljø-DNA, eller eDNA. Metoden gjør det mulig å påvise organismer gjennom genetisk materiale de etterlater i vann og sedimenter.
Mer omfattende biologisk prøvetaking ble gjennomført ved sulfidforekomstene Gnitahei, Grøntua og Deep Insight. Målet er å undersøke hvilke organismer som lever på og rundt inaktive mineralforekomster, og om disse samfunnene skiller seg fra samfunnene i områdene omkring.
Arbeidet ble gjennomført som en del av forskningsprosjektene NorSeMin og OptiMiSe. NorSeMin undersøker mineralforekomster og de geologiske og miljømessige forholdene de inngår i, mens OptiMiSe utvikler metoder for kartlegging av biologisk mangfold i dyphavet.
Foto: NORMAR / UiB
Måler strømmer gjennom riftdalen
Toktet hadde også en omfattende oseanografisk del. Seks instrumentrigger ble plassert på tvers av riftdalen i den sentrale delen av Mohnsryggen. I tillegg ble det gjennomført målinger av temperatur, saltholdighet og andre egenskaper i vannmassene, og tre Argo-bøyer ble satt ut. Dette er fritt drivende måleinstrumenter som beveger seg mellom havoverflaten og større dyp og sender måledata via satellitt når de kommer opp til overflaten.
Instrumentene skal samle data over lengre tid og gi ny kunnskap om dypvannsstrømmer, vannmasser og miljøvariasjoner i riftdalen. Disse forholdene er viktige både for transport av varme, partikler og oppløste kjemiske stoffer, og for levevilkårene for organismene som lever på og nær havbunnen.
Mannskapet på KPH er kritiske for at utsettelsen av strømmålerne skal gå som planlagt. Foto: Rolf Birger Pedersen
Et omfattende datamateriale
I løpet av toktet ble det gjennomført undersøkelser ved 38 stasjoner. Toktlaget, som bestod av geologer, biologer, oseanografer, ingeniører og robot-operatører fra UiB, UiT, NORCE, Havforskningsinstituttet, Sokkeldirektoratet, Grønnlands Naturinstitutt og Kongsberg gjennomførte til sammen 30 ROV- og AUV-dykk. Det ble samlet inn om lag 150 geologiske prøver og 300 biologiske og eDNA-prøver, satt ut seks oseanografiske instrumentrigger og tre Argo-bøyer og tatt opp mer enn 100 timer med video fra havbunnen. Arbeidet ble muliggjort av den tekniske og operative ekspertisen tilknyttet NORMAR og av mannskapet på FF Kronprins Haakon.
Datamaterialet skal nå prosesseres og analyseres av forskningsmiljøene samt industri- og forvaltningspartnerne som deltok i eller bidro til toktet. Det vil danne grunnlag for videre studier av mineralforekomster, geologisk utvikling, biologisk mangfold og oseanografiske prosesser.
CDeepSea-2026-toktet ga dermed både et omfattende nytt datagrunnlag og viktig operativ erfaring med samordnet bruk av UNN og Ægir i norsk dyphavsforskning.
– Toktet viste at vi nå har en sterk kombinasjon av forskningsskip, fjernstyrte og autonome undervannsfartøy samt andre vitenskapelige instrumenter. Det gjør det mulig å undersøke dyphavet på tvers av fagområder, i et omfang og med en effektivitet som tidligere ikke var mulig, sier Pedersen.
Comments